dybwikdans til Imaginate

Toddlernes rom er invitert til Imaginate - Edinburgh International Childrens Festival sommeren 2018. Festivalen inviterer 12-15 forestillinger fra hele verden og regnes for å være en av de fremste i verden. dybwikdans gleder seg stort over å være utvalgt til denne festivalen. Kunstnerisk leder Noel Jordan presenterer festivalen her.

Flexer/Sandiland/dybwikdans

dybwikdans skal samarbeide med Flexer/Sandiland om å lage et nytt arbeide for barn; Curiouser. Dette er første samarbeid mellom disse kompaniene. Arbeidet skal vises både i Norge og England.

Om prosjektet:

Curiouser is a multi-modal event for small groups of children and parents/carers (age 4+) lasting approximately 30-40 minutes. The piece incorporates elements of animated hand-drawn projection, live dance performance, sound, text and interactive digital objects. It is housed in a custom built geodesic dome that immerses and surrounds the audience to create an intimate yet spectacular experience.

Premieren er planlagt tidlig 2019. Klikk her for mer informasjon om Flexer/Sandiland.

Lille Trille - ny produksjon i 2019

I 2019 er det 20 år siden dybwikdans ble etablert. Siden den gang har kompaniet produsert en rekke arbeider for barn og unge, og de siste årene har kompaniet hatt en spesiell interesse for de aller yngste. Produksjonene Toddlernes rom og Lulla er begge laget for barn i aldersgruppen 0-3 år. Høsten 2018 starter vi arbeidet med en ny produksjon for de aller yngste, dette arbeidet bygger videre på våre erfaringer med Lulla. dybwikdans vil arrangere 4 åpne seminarer i tilknytning til Lille Trille, mer informasjon om disse seminarene vil følge.

Toddlernes rom - Når barn møter kunsten – kunsten å møte barna

Forestillingen Toddlernes rom har besøkt mange europeiske land siden premieren i 2014. Den har også vært gjenstand for videre undersøkelser i form av kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning. I den utvidede undersøkelsen er det utøverperspektivet og barns perspektiv på meningsdanning som er undersøkt.

Her er et utdrag fra forskningsartikkelen Når barn møter kunsten – kunsten å møte barna, skrevet av Kirsten Halle. Den er å finne i sin helhet i boka Teori og praksis i barnehagevitenskapelig forskning utgitt av Universitetsforlaget, 2017

Jeg vil ta dere med inn i Toddlernes rom, der Simen (1,8), Hanna (2,5), David (1,5) og de andre barna sammen med en mamma, en pappa eller en barnehagelærer får utforske et kunstnerisk verk. I dette rommet inviteres deltakerne til å oppleve en kunstnerisk hendelse over tid (20 minutter). Musikk, dans og materialer danner innholdet i denne estetiske praksisen. Mitt empiriske materiale fra Toddlernes rom beskriver toddlerens typiske væremåter: de stabber og hopper, kryper og løper. Men siden Toddlernes rom også er et kunstverk, så inneholder mitt materiale for det meste subtile interaksjoner av kommunikasjon og samhandling. Dette rommet innbyr til en innrettet oppmerksomhet – og med den symbolske formen som kommer til uttrykk her, kan man få en fornemmelse av sakte tid. I tillegg til den klassiske toddlerstilen (Løkken, 2004) sitter barna i Toddlernes rom like ofte og betrakter omgivelsene. Eksemplene jeg har brukt i dette kapittelet er preget av toddlerens undring og kroppslige oppmerksomhet. Foruten eksempler fra Toddlernes rom, vil jeg også støtte meg til utviklingspsykologi, filosofi og pedagogisk teori for å undersøke relasjonen mellom kunst og barn under tre år.

Lulla tilbake til Dansens Hus våren 2018

Lulla er en del av prosjektet STOR kunst for små barn, initiert av Dansens Hus. Produksjonen hadde premiere 8. oktober 2017 ved Dansens Hus, og har siden da spilt ved mange scener i Norge. Vi er svært glad for å være invitert tilbake til Dansens Hus i februar 2018. Klikk her for mer informasjon om arrangementet.

 

Prinsessen på erten våren 2018

Prinsessen på erten hadde premiere i England i august 2017. Produksjonen har siden den gang spilt ved flere scener i Norge, og også turnert til Portugal. Våren 2018 spiller produksjonen ved Varen Kulturhus, RAS, Tou scene i Norge. Forestillingen gjester Wheee Festival 2018/Nottingham i juni 2018. For mer informasjon, ta kontakt med det enkelte spillested.

 

Lulla i Periskop

Henriette Stensen har skrevet anmeldelse av Lulla i Periskop. Les anmeldelsen her.

 

Lulla - Vuggesangens betydning i tidlig barndom

I forbindelse med vår nye produksjon Lulla har førstelektor Kristen Halle ved UiS skrevet denne fagteksten:

Vuggesang er et vakkert fenomen. Vakkert fordi det er så mettet med mening.

Å synge vuggesanger for små barn er en form for musikalsk samvær som har funnet sted i alle kulturer til alle tider. Disse sangene som knytter livsviktig kontakt mellom omsorgsperson og barn, og som preges av kjærlighet, oppmerksomhet og nærvær. I dette musikalske samspillet deles følelser og tilstander i et betydningsfullt fellesskap. Her tar både barnet og den voksne i bruk sin musikalitet for å skape et møte og dele mening. Gjennom melodi, rytme, puls, timing, volum og frasering, det som kan sies å være råmaterialet i all menneskelig kommunikasjon, deltar barnet i samtalen. I disse første dialogene har verbalspråket ingen betydning for det lille barnet, men derimot så rommer den menneskelige stemme alt det barnet trenger å vite. Gjennom sangen kan den voksne dele sine egne følelser og tanker på en måte som hun kanskje ikke kan bare ved å snakke. Mening uttrykkes ved å ta i bruk de musikalske parameterne, og på denne måten blir de to likeverdige aktører i den musikalske samtalen. Likeverdige fordi barnet allerede har erfaring med å tolke verden gjennom melodien i mors stemme, rytmen i mors bevegelse og mors hjerteslag, skifte i tempo og intensitet, spenning og avspenning. Når så mor, far eller en annen omsorgsperson samspiller med det lille barnet, så er det altså måten kropp og stemme brukes som barnet oppfatter. Vuggesangen har en fantastisk kraftfull egenskap på denne måten, og kan hjelpe et lite barn fra fortvilelse og frustrasjon over i ro og søvn. Kraften ligger i den menneskelige stemme. Vuggesangen karakteriseres ved at melodien ofte legges litt opp i registeret, at melodien preges av myke konturer, et langsomt tempo og et stort element av emosjonell ekspressivitet. Pusten blir også et sentralt og rytmisk element i den musikalske helheten. Kroppslige elementer som vugging og berøring er også med på å hjelpe barnet inn i en tilstand av ro og søvn.

Når vi synger vuggesanger så synger vi ikke bare for barnet, men vi tilpasser sangen slik at barnets uttrykk og innspill er med på å forme sangen til den unike situasjonen. På den måten kan vuggesangen sees på som en kommunikativ hendelse. Barnets uttrykk og innspill er med å prege sangen med pauser, repetisjoner, melodiske eller rytmiske vendinger som oppstår der og da.

Vuggesangen har flere funksjoner. Først og fremst knytter den omsorgsperson og barn sammen i en omsorgsfull og oppmerksom hendelse. Det som preger dette musikalske samværet er en sterk tilstedeværelse og et oppmerksomt nærvær. Bare dette i seg selv er av stor betydning, både for det lille barnet, men også for den voksne. Den som synger vuggesang for et lite barn, toner seg inn på det lille barnet på en kroppslig og helhetlig måte.

Vuggesangsituasjonen kan for mange oppleves som et kjærkomment rom i en ellers strevsom hverdag. Et rom for refleksjon og ettertanke, og en mulighet for selv også å få roet seg ned kroppslig, mentalt og emosjonelt. I denne situasjonen blir man også betydningsfulle for hverandre, noe som kan kjennes godt og meningsfullt for både omsorgsperson og barn.

Vuggesangen har også et stort element av regulering i seg. Evne til selvregulering er en viktig egenskap barnet utvikler, altså evnen til å bevege seg glidende fra en tilstand til en annen. Det særegne med vuggesangen er at den med sin form hjelper barnet å vende seg mot seg selv, altså løsrive seg fra omsorgspersonen, noe som er nødvendig for å komme over i søvn.

Den levende sangen blir viktig på mange måter, og kan ikke erstattes av ferdig innspilt musikk. Det betyr ikke at man ikke bør spille ferdig innspilt musikk for sine små, men bare at disse har ulike funksjoner. Den levende sangen har mulighet for å tilpasse seg barnets initiativ og innspill, og barnet får på denne måten en posisjon som en likeverdig aktør i denne kommunikative hendelsen.

Jeg vil løfte frem betydningen av å synge for de yngste barna, uavhengig av kjønn eller rolle, fordi barn trenger også å utforske det mangfoldet som hver enkelt representerer.

Referanser

Balsnes, A.H. (2010). Sang og velvære: en kartlegging av eksisterende forskning om sangens effekter. Oslo: Novus
Bonnàr, L. (2014). Life and Lullabies. Exploring the basis of meaningfulness in parents’ lullaby singing. Oslo: Norges Musikkhøgskole
Malloch, S. & Trevarthen, C. (2009). Communicative musicality: Exploring the basis of human companionship. Oxford: Oxford University Press.
Mehr, S.A & Krasnow, M.M. (2017). Parent-offspring conflict and evolution of infant-direct song. Evolution and human behavior. (Vol. 38, pp. 674-684) lokalisert på http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1090513816301969
Ruud, E. (2007). Kropp og gester i musikalske samhandlinger. I Psyke og Logos 28 (1): 122-137 lokalisert på https://tidsskrift.dk/psyke/article/view/8348/6908