Forestillingen Toddlernes rom har besøkt mange europeiske land siden premieren i 2014. Den har også vært gjenstand for videre undersøkelser i form av kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning. I den utvidede undersøkelsen er det utøverperspektivet og barns perspektiv på meningsdanning som er undersøkt.

Her er et utdrag fra forskningsartikkelen Når barn møter kunsten – kunsten å møte barna, skrevet av Kirsten Halle. Den er å finne i sin helhet i boka Teori og praksis i barnehagevitenskapelig forskning utgitt av Universitetsforlaget, 2017

Jeg vil ta dere med inn i Toddlernes rom, der Simen (1,8), Hanna (2,5), David (1,5) og de andre barna sammen med en mamma, en pappa eller en barnehagelærer får utforske et kunstnerisk verk. I dette rommet inviteres deltakerne til å oppleve en kunstnerisk hendelse over tid (20 minutter). Musikk, dans og materialer danner innholdet i denne estetiske praksisen. Mitt empiriske materiale fra Toddlernes rom beskriver toddlerens typiske væremåter: de stabber og hopper, kryper og løper. Men siden Toddlernes rom også er et kunstverk, så inneholder mitt materiale for det meste subtile interaksjoner av kommunikasjon og samhandling. Dette rommet innbyr til en innrettet oppmerksomhet – og med den symbolske formen som kommer til uttrykk her, kan man få en fornemmelse av sakte tid. I tillegg til den klassiske toddlerstilen (Løkken, 2004) sitter barna i Toddlernes rom like ofte og betrakter omgivelsene. Eksemplene jeg har brukt i dette kapittelet er preget av toddlerens undring og kroppslige oppmerksomhet. Foruten eksempler fra Toddlernes rom, vil jeg også støtte meg til utviklingspsykologi, filosofi og pedagogisk teori for å undersøke relasjonen mellom kunst og barn under tre år.